banner

Biografi

Hentet fra omslaget til West Side from the East Side

Fenomenet Kurt Slevigen er det hittil mest oslofolk som har kunnet få oppleve. Til høsten kommer han endelig med egen plate - den aller første, og egentlig var det ikke han som stod på mest for å gå i studio en gang. Kurt Slevigen vil helst spille.

Med Chicago Bound og Oslo Bluesband har han vært på farten før, men han vil helst styre toget slik han gjerne har i de bandene han har spilt i. Han er en bluespurist, det er ikke mange kompromisser der i gården: Dette er en mann som mener all god blues ble spilt inn før 1970 - og som sier det høyt på sin lavmælte måte. Derfor spiller han helst låter av de gode, gamle gutta - selve kilden. Kurt Slevigen synes han får uttrykt seg selv nettopp gjennom disse låtene - selv om de er langt unna norsk hverdag anno 2002. Låter skriver han forøvrig knapt sjøl.

- Å skape noe nytt som samtidig skal være bra, er vanskelig. For meg har låttekstene dessuten mindre betydning. Musikk er musikk, bøker er bøker. Det er fraseringen og gitartonene som er følelsesuttrykket i mine ører. Det er derfor jeg spiller; jeg vil formidle disse følelsene til publikum, og heller spille en god låt på min måte enn å lage en halvgod en sjøl, sier Kurt.

Og hvilke følelser. Har du sett Kurt Slevigen live, glemmer du det ikke så lett. Det er også derfor de som gjerne lytter til ham - ikke så sjelden andre musikere - ofte har et svært sterkt forhold til ham og hans musikk. For det han gjør, er totalt originalt, særpreget, medrivende, skeivt og upolert. Kreativ galskap og improvisasjoner innen bluesens faste rammer.

Å ha et helt personlig uttrykk er det Kurt Slevigen ønsker som musiker. Det skal høres at det er ham. Han liker at han umiddelbart kan kjennes igjen i form og uttrykk - og er forøvrig blant de få norske bluesartister som kan akkurat dét for tiden. Han er en glimrende gitarist i sin stil, med en særegen, men sterk og følelsesladd, stemme, og har vokst seg sterkere og sterkere som artist de senere årene.

Kurt Slevigen er en latecomer i forhold til mange andre. Han tok ikke i en gitar før han var nokså voksen, i hvert fall i forhold til dagens unge gitarhåp, og har spilt seg sakte frem her i verden. Han påstår han ikke tar ting så lett - og mener sjøl det har vært en fordel, fordi det har gitt ham muligheten til å jobbe frem et eget uttrykk innen bluesen.

Ifølge Kurt Slevigen gir blues rom for å ta ut mye kraft og energi, og kan også gi en nesten ruslignende opplevelse fordi det monotone i blues kan gå over mot det meditative. Og en rus blir det også for publikum når Kurt Slevigen spiller seg inn i følelsene sine. Du glemmer ikke en slik konsertkveld.

Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og kan vise til medlemsnummer 001, og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Også da han bodde i Trondheim ble det bandjobbing. Da han kom til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etterhvert endel egen jobbing, og nå egen plate.

Gitte Johannessen

Kongen av retro-blues kommer

Hentet fra omtale på norvegia.ru i forbindelse med konserter i Russland

Nå kan moskovittene gjøre seg klare til en tidsreise tilbake til de gode gamle bluesdager, for nå kommer Kurt Slevigen m/band på turne.

16. og 17. September er det vintageblues som gjelder, for da kommer undergrunnsartisten Kurt Slevigen til Moskva for å opptre på henholdsvis Ódom y darogiÓ og ÓBB Kings Blues BarÓ. Gjennom to tiår har han servert noe av det mest ektefølte innen norsk blues. Hans enorme lidenskap for musikksjangeren, kombinert med en fascinerende tilstedeværelse på scenen, gjør han til en unik artist i det norske bluesmiljøet.

Slevigen har en fortid i Bergen Bluesband (dette stemmer ikke, red. anm.), Oslo Bluesband og Chicago Bound, og er en bluespurist som sjelden eksperimenterer med genren. Med Kurt på scenen tas publikum med på en tidsreise tilbake til de gode gamle bluesdagene, helst før 1970. I følge han selv er det i tolkningen av de gamle fraseringene og gitartonene man finner det desidert sterkeste følelsesuttrykket. Det er ikke mange egenkomponerte låter i Slevigens reportuar, men tolkningen av de gamle klassikerne er særegen og stilfull.

Kurt Slevigens blues beskrives som upolert, ekte og svært tradisjonstro.

Anja Kristine Salo